Jeg har sett lyset!

Eller med andre ord: Jeg har oppdaget Promarker. Disse fargeleggingstusjene er geinale for sånne fomlenisser som meg som ikke helt har fått til å fargelegge stempler med Distress Ink uten at det tyter overflødig vann over alt. Overflødig vann på vannpenselen skulle man j tro det bare var og tørke opp, men neida. Ikke for meg. Det vil si: Når jeg begynner å nærme meg noe som ligner å være fornøyd med malinga, så er akvarellpapiret i ferd med å smuldre opp etter alt styret med å få jevn maling på motivet. Et anna problem er at jeg aldri riktig vet hvor mye farge som egentlig ligger på penselen før hvert strøk, og dette blir det ihvertfall ikke jevn farge av.
Med Promarker er det derimot bare å tusje i vei, uten både Distress-stempelputer, vannpensel, tørkepapir og vannglass. Jeg ser selvfølgelig stadig vekk motiver som er nyyyydelig malt med Distress Ink, men det ser ut til at denne kunsten ikke er tilegnet meg.

Men jeg må si jeg er knakende fornøyd med kveldens første test av tusjene, og nå har jeg en overflod av stemeltrykk jeg ikke helt vet hva jeg skal bruke til enda.